Døråpneren

Les denne strålende omtalen av i bladet "VI OVER 60" for august 2006. Journalisten, Gro Berntzen, har tydeligvis kost seg skikkelig. Artikkelen ble presentert under tittelen: "Kretakrefter".  Under kan du lese utdrag fra artikkelen:

”Fjorten norske damer i ring på en strand. Under en tindrende blå himmel og en brennende sol. I olivenlunden kvitrer fuglene intenst. Foran oss velter Middelhavets bølger i kraftige, rytmiske slag. Vinden tar tak og svaler hud og hår. Får våre lette gevanter til å blafre lystig.
Det er i slutten av mai. Den sørligste greske øya ligger badet i sol. Appelsinene og sitronene bugner. Oliventrærne strutter. Cerissrød og lilla bougainvillae står i fullt flor langs husveggene. Geitene breker og hanene galer. Og langs de vakre strendene er kreterne i ferd med å åpne sine restauranter og barer for sesongen. Nå er de velviljen selv, kanskje fordi det er så tidlig at de ikke har rukket å bli lei oss turister som strømmer til denne øya i hopetall.

Ny energi. I dette gjestmilde landskapet skal fjorten kvinner fra Norge få ny energi og livsgnist. Vi har alle våre historier med oss. Noen er tøffere enn andres, men alle har møtt sorgen i en eller annen forkledning. Her, langt hjemmefra, tør vi å åpne for de såre følelsene. Ikke for å henge fast ved dem, men for å komme opp av gjørma og videre i livet.
- La oss juble for denne nye dagen. Ta den i bruk og la deg berøre av bruset fra havet, fuglene, vinden og sanden. Ja, la alt omkring deg fylle kroppen med kjærlighet og varme, sier Anne Marie Sander. Sammen med Eva von Hanno har hun i flere år samlet trøtte, slitne og frustrerte nordmenn til danse- og malekurs ved de solfylte strendene. Nå skal vi danse og male oss ut av frustrasjonene, utfordre tanken gjennom eldgammel polynesisk hunafilosofi. Der gjelder det å se kropp, sjel og sinn i sammenheng og ha tillit til livet. Vi skal lære noen teknikker som kan hjelpe oss til å leve mer i pakt med oss selv.
Hele kroppen. - Tenk deg at et lite gulldryss av gode følelser faller ned på hodet ditt og la det renne videre nedover kroppen, sier Anne Marie Sander. Hun får oss til å bevege de ulike kroppsdelene systematisk, fra hode og nakke til helt ned i tærne. Vi skal lære oss å bli kjent med kroppen vår, fornemme hvordan alt henger sammen. Bli oppmerksom på de vonde punktene og kjenne på smerten. Tenke over hva den kommer av. Kanskje har ikke bare kald trekk eller spesielle bevegelser gitt oss den vonde nakken eller det vonde kneet. Smerten kan ha helt andre årsaker, med rot i vonde opplevelser som ikke er bearbeidet. Musikken med trommer og rytmer bærer oss ned i kjelleren, men også opp i lufta. Trommene høres som hjerteslag, får oss til å miste noen av våre forsvarsverk. Da kan tårene komme. Vi skriker fra magen for å få ut sinne og aggresjon. Etterpå lar vi kroppen bevege seg i rolige, meditative bevegelser og danser med lyst sinn og på lette steg. Prøver å være til stede i øyeblikket, puster dypt og tar inn over oss musikken og alle lydene rundt oss.

Bruk sjansene. - Jeg tror vi har en stor evne til å hele oss selv, bare vi tør å slippe løs følelsene som kommer. I alt for stor grad forstiller vi oss og tar oss sammen, sier Anne Marie Sander. 
- Ideen om at det å riste løs blokkeringene ved hjelp av å danse gjør at du får mer kontakt med deg selv, blir modigere. Etter noen timers dans først, blir det ikke så farlig å male etterpå, sier Eva von Hanno. 
- Det er mange voksne som har lyst til å male, men som ikke synes at de får det til. Da er det viktig å få fram at gleden er det viktigste. Målet for alle er ikke å bli kunstnere. Den lille fordypningen, den meditative stunden du får når du maler, er god for alle, sier hun. Det er herlig med dansen hver morgen og å sitte og male under vinløvsrankene om ettermiddagen. Hun håper at hennes egne, gode fornemmelser smitter over på kursdeltakerne.

Følg drømmen. - Det gjelder å utnytte de evnene du har og få hjelp til å se det spesielle ved personligheten din, sier Eva von Hanno. Selv er hun 61 år, men føler at hun hele tiden er på vei. Drømmen hennes er å lage film fordi hun ønsker å berøre andre med alt hun vet om bilder, farger og dramatisk uttrykk. Hun har flere film-manus som idéer i hodet. Som alle andre, strever hun med å få tid til å realisere egne prosjekter . Men det er altså i slike situasjoner hunafilosofien kan hjelpe oss til å håndtere livet bedre. - Blir du deprimert, så ta fram de røde og oransje fargene og mal i vei. Har du lite egokraft, maler du gult, sier Eva von Hanno. Hun kler seg ofte i sterke farger og vet at det hjelper på humøret.

| Flere valg...